Fotocredit:

DET NORSKE HAVVIND-EVENTYRET?

Markedet for havvind er i sterk vekst. Det er store muligheter for norske selskaper som søker nye beiter etter olja. 

2017-06-27

En norsk havvindsatsing kan gi mange, varige arbeidsplasser. Verden trenger mer fornybar energi og vi kan både bygge ut havvind i Norge, men også selge kompetanse og eksportere deler til andre land. Vi har lang fartstid som maritim stormakt og mye kompetanse i oljenæringa som kan brukes til å skape et norsk havvind-eventyr.

Flytende vindmøller utvikles av norske selskap
Statoil har store ambisjoner for havvind, og ser for seg at dette kan utgjøre en femtedel av selskapets totale investeringer innen 2030. Statoil har allerede skapt seg en rolle i dette markedet, med den britiske havvindparken Sheringham Shoal (som for øvrig drives av Statkraft). I år starter et Statoil-partnerskap dessuten opp det britiske Dudgeon-prosjektet på 402 MW. I tillegg åpner de verdens første flytende havvindpark utenfor kysten av Skottland, basert på teknologi som Norsk Hydro i sin tid utviklet utenfor Karmøy.

Det er store fordeler med å velge flytende vindmøller fremfor vindmøller som er plassert enten på land eller festet i havbunnen. De flytende vindmøllene kan legges ut på dypt vann, langt fra folk og langt fra kysten der de kan true det marine livet både over og under vann. De kan plasseres friere ut i fra hvor de produserer mest, hvor de opplever minst slitasje eller hvor de ikke står i veien for skipstrafikk. Og – ikke minst – jo lenger til havs du kommer, desto jevnere blåser vinden. Vi er stolte over at norskeide Statoil er med på å videreutvikle denne teknologien.

Stort marked for norske leverandører
Markedet for havvind vokser kraftig. Tyskland og Frankrike har til sammen planer om å bygge ut 4.500 MW havvind de neste årene. Det ligger hele industrier bak slike fornybare prosjekter. For eksempel produseres det kabler til havvind-prosjekter i Finland og Italia.

Norge har gjennom oljeindustrien bygd seg opp en spesialkompetanse på undersjøiske kabler. Denne kompetansen kan lett overføres til nye bransjer. Nexans og Draka Norsk Kabel er eksempler på to norske selskap som tidligere har levert sjøkabler til oljebransjen i mange tiår, men som nå har vendt seg mot havvind-bransjen med stor suksess. Norske Fred. Olsen Windcarrier er også et godt eksempel. Selskapet jobber med installasjon og frakt av vindmølle-turbiner, i all hovedsak til nisjer i havvind-industrien. De ble i 2014 kåret til Norges største eksportør av fornybar energi. Fred. Olsen Windcarrier har hatt 10 prosent markedsandel på slike installasjoner og har vunnet 18 prosent av installasjonskontraktene for prosjekter som skal bygges frem mot 2020. Dette slås fast i en rapport fra i fjor der det ble gjort en dyptgående evaluering av den norske innsatsen på det internasjonale markedet for havvind. Under kan du se resultater fra rapporten:

Vi trenger en politisk satsing
Det er vel og bra at norske selskaper kan være med på utviklings- og leverandørsiden når det gjelder havvind. Men De Grønne mener at vi kan skru opp ambisjonene ennå ett hakk. Europa skal gjennom en grønn omstilling som vil utløse en enorm etterspørsel etter fornybar energi. Vi har mulighet til å bli en av de viktigste leverandørene av slik fornybar energi dersom vi videreutvikler norsk havvind. Men da må det satses. I 2015 tok vår eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, opp satsing på havvind i Stortinget og han fikk gjennomslag: Stortinget vedtok enstemmig å bidra til at et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind blir realisert i Norge.

De Grønne vil at vi skal:

  • Gjennomføre en storstilt satsing på å utvikle ny fornybar energiproduksjon som
    havvind, biogass, solenergi, bølgekraft og geotermisk energi.
  • Bruke eiermakten i Statoil til å trekke selskapet ut av fossil energiproduksjon i utlandet og sette i gang en omstilling til et fornybarselskap.
  • Bruke eierskapet i Statkraft, Fornybar AS og Statoil aktivt til å utvikle teknologi for ny fornybar energi, som havvind, bølgekraft og geotermisk energi.