Fotocredit:

HVORDAN SKAL EVENTYRET FORTSETTE?

Historien om norsk oljevirksomhet har vært et rent eventyr. Men alle eventyr tar slutt en gang. Den fornybare revolusjonen er godt i gang rundt omkring i verden, og den kommer bare til å gå raskere. Resultatet er mindre etterspørsel etter olje, noe som betyr fallende oljepris. Vi klarer ikke å forlenge oljeeventyret uansett hvor mye vi benekter realitetene. Det eneste vi kan gjøre er å bestemme hvordan dette eventyret skal ende. Vil vi fortsette veien mot en dystrere ende, eller ønsker vi en lykkelig slutt med mulighet for en grønn oppfølger?

2017-08-17

Siden 70-tallet har mye i den norske økonomien dreid seg om olje. 185 000 personer jobbet i 2016 i oljenæringa eller næringer som er direkte avhengige av denne. Men før eller senere må det norske samfunnet frigjøre seg fra oljen.

Etterspørselen etter petroleum har allerede begynt å synke. Det så vi tydelig for kort tid siden, da den såkalte oljekrisa gjorde mange arbeidsledige. Fra 2013 til 2016 ble det 47 000 færre arbeidsplasser i petroleumsnæringene. Etter hvert som resten av verden omstiller seg til fornybare energikilder, vil flere slike nedganger komme, og flere kriseoppslag om massoppsigelser vil også følge i framtida. I tillegg kommer så klart det faktum at all den oljen og gassen vi i Norge tar opp, bidrar til den globale oppvarminga, som setter ikke bare vårt, men hele menneskehetens livsgrunnlag i fare. Å fortsette med å basere økonomien vår på olje er dermed verken økonomisk eller etisk forsvarlig.

Mange er redde for at den norske velferdsstaten vil kollapse hvis inntektene fra oljen forsvinner. En trøst kan være at det meste av oljepengene aldri finner veien inn i statsbudsjettene – som kjent setter vi det meste av oljepengene våre i Norges kollektive sparegris, Statens Pensjonsfond, bedre kjent som oljefondet. Det velferdsstaten er basert på, er altså ikke oljen i seg selv; pengene i statsbudsjettet kommer i all hovedsak fra skatteinntektene (og investeringer i oljeutvinning representerer store utgifter i dette budsjettet, så vel som inntekter). Velferdsstaten er resultatet av at skattebetalerne har jobb. Så lenge vi sørger for at folk i Norge har jobb også etter oljealderen, vil velferdsstaten klare seg godt.

Veien ut av oljeavhengigheten er altså å ligge i forkant og skape nye arbeidsplasser, slik at de som i dag er sysselsatt i oljenæringa, har andre jobber å gå til. Og når vi skal skape disse nye arbeidsplassene, har vi mange strenger å spille på. For det første har Norge mange høyt utdannede og dyktige ingeniører, teknologer og arbeidere fra petroleumssektoren. Mye innovasjon som er store, lønnsomme bedrifter i dag, har utspring i våre teknologimiljø. All denne kompetansen kan også brukes i andre næringer. For eksempel har vi blitt eksperter på å bygge ting under vann – og det er ikke bare borerigger som kan bygges der. For det andre har Norge mange andre naturressurser enn olje å ta av. Fiskeri og andre havnæringer, skogbruk, metaller, fornybare energikilder som havvind, vannkraft og solkraft osv. er bare de mest åpenbare mulighetene. For tida investerer vi sju rundt ganger så mye i olje og gass som i fastlandsindustrien –  213 mrd. kr i 2016, for å være nøyaktig. Når investeringene dreies mot nye, grønne næringer, vil disse bli attraktive både for gründere og ingeniører. Klarer vi å bygge opp disse næringene i tide, vil vi få en kontrollert overgang ut av oljeavhengigheten.

De Grønne vil gjennomføre en målrettet politikk for å erstatte oljearbeidsplassene og bygge opp et nytt grønt næringsliv. Det var på denne måten man bygde opp oljenæringa på 70-tallet – vi vil gjøre det igjen!

Miljøpartiet de Grønne vil:

  • Stanse leting og utbygging på norsk sokkel.
  • Starte en gradvis og planmessig utfasing av olje- og gassindustrien over en 15-årsperiode.
  • Gi statlig omstillingsstøtte til kommuner og lokalsamfunn som mister arbeidsplasser innenfor olje- og gassindustrien.
  • Fjerne alle skattefordeler og subsidier til petroleumsvirksomhet
  • Bruke skatte- og avgiftssystemet til å støtte gründere og små bedrifter, for eksempel gjennom lettelser i arbeidsgiveravgiften.
  • Øke støtten til forskning på næringer og teknologier der Norge har konkurransefortrinn, blant annet ved å flytte forskningsmidler fra oljeindustrien.
  • Stimulere til investeringer i grønt næringsliv gjennom å opprette flere såkornfond, gi skattefordeler til grønne investeringer og bidra med direkte statlige investeringer etter modell av dagens fordeler til oljenæringen
  • Satse målrettet på omstilling av kompetanse og teknologi i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien.
  • Bruke eierskapet i Statkraft, Fornybar AS og Statoil aktivt til å utvikle teknologi for ny fornybar energi, som havvind, bølgekraft og geotermisk energi.