Resolusjoner

2015

[Ingen resolusjoner foreløpig.]

 

2014

Vi krever lukkede oppdrettsanlegg >>

 

2013

På Sør-Trøndelag MDGs årsmøte 2013 ble fire resolusjoner vedtatt. De omhandlet bybane i Trondheim og jernbane i Sør-Trøndelag, videreutvikling av campus Dragvoll, dramafag i skolen, samt nei til kjøp av F35. Du kan lese alle nedenfor.

 

Bærekraftig samferdsel i Midt-Norge

I dagens samfunn er transport en av de mest betydelige kildene til klimagassutslipp, forurensing, støy og naturinngrep. Omtrent en tredjedel av klimagassutslippene kommer fra sektoren, hvilket vi må møte aktivt politisk. Samtidig er forflytning av mennesker og varer både et gode og en nødvendighet. Dette stiller oss overfor utfordringer som må løses, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Transportveksten i Trondheim vil ikke være bærekraftig om den tas ut som kraftig økning i biltrafikken. Transportsystemet må derfor i størst mulig grad legge til rette for at folk går, sykler eller bruker kollektiv transport. Gjennom Miljøpakken skjer mye viktig i Trondheim, og det er tilsvarende bevissthet om problematikken på fylkesnivå. Potensialet for økt miljøsatsing er likevel stort, både for person- og godstrafikken. Daglig transporteres enorme mengder gods inn og ut av byen, det meste av dette utført av rundt 4000 trailere og distribusjonsbiler. Med de konsekvenser dette har for kødannelse, luftforurensning og klimagassutslipp.

Miljøpartiet De Grønne vil utfordre de øvrige politiske partiene til økt bevissthet om og vilje til miljørettede tiltak i samferdselssektoren. Dette kan oppnås med en rekke forskjellige grep. Forurensing fra transport kan reduseres gjennom teknologiske løsninger, gjennom bevisst planlegging og utforming av samfunnet, samt gjennom prioritering av kollektive, miljøvennlige løsninger. På et mer dyptgripende plan er det også viktig med tiltak som bremser selve veksten i omfanget av transport.

I Sør-Trøndelag vil Miljøpartiet De Grønne, i tillegg til fortsatt satsning på både sykkel- og busstransport, fremheve følgende to punkter:

1. Bybane i Trondheim: Gitt de vedvarende utfordringene Trondheim og de andre større norske byene står overfor, peker satsning på bybane seg ut som et ambisiøst og riktig tiltak. En linje fra Midtbyen, med tunnel fra Buran til Valentinlyst, og derfra videre via Brøset og Brundalen til Dragvoll peker seg her ut som et nærliggende alternativ med stort kundegrunnlag. Suksessen med bybane i Bergen underbygger at dette er en riktig satsning i årene framover. I dette må lokal vilje støttes av statlig støtte. Miljøpartiet De Grønne forventer at den kommende Transportmeldingen vil inneholde penger til bybanesatsning i Trondheim og de øvrige store byene i Norge.

2. Jernbane i Trøndelag: Trønderbanen har i dag 1,2 millioner passasjerer og 70 avganger daglig med dieseltog mellom Trondheim og Stjørdal. Kapasiteten er sprengt og materiellet utslitt. Elektrifisering og utbygging/dobbeltspor vil kunne øke passasjergrunnlaget betydelig, samtidig som beregninger viser at dette gir mer effekt for klima enn noen andre foreslåtte prosjekter til Nasjonal Transportplan for perioden 2014-23. Videre vil dette skape koblinger mot et moderne svensk jernbanenett. En elektrifisering av Meråkerbanen kan ifølge beregning medføre en betydelig overføring av gods fra vei til jernbane. Tilsvarende bør blikket rettes sørover. Ved å elektrifisere og ruste opp Rørosbanen, kan linjen framstå som en alternativ godstransportåre for Dovrebanen, E6 og riksveien gjennom Østerdalen. Miljøpartiet De Grønne forventer at regjeringen viser vilje til en slik prioritering av jernbanelinjene i Trøndelag.

Utover dette finnes en rekke momenter som bør belyses. I tillegg til overføring av gods fra vei til jernbane, bør myndighetene ha høy bevissthet om mulighetene for overføring fra vei til sjø. Det bør også bli mer bevissthet om prioriteringer innenfor transportsektoren som helhet. I byen må sykkelstier, buss, trikk og bybane anses som viktigst. Regionalt og nasjonalt må satsningen på jernbanen økes markant, på bekostning av bil- og flytrafikk.

 

Bygg videre på Campus Dragvoll!

Planene om å legge ned NTNUs avdelinger på Dragvoll er til stor skade for universitetet, og det er dessuten svært dårlig byutvikling, mener Miljøpartiet De Grønne.

Den nye runden med press for “samlokalisering” innebærer at studenter og lærere ved de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene må fortsette å leve med usikkerhet og trangboddhet i mange år, mens den samlokaliserte maurtua utredes, planlegges, prosjekteres og bygges. Det har lenge vært et skrikende behov for nye lokaler for Dragvoll-fakultetene, men pengene har uteblitt. Og samlokalisering vil kreve mange penger. Anlegget på Dragvoll har kostet rundt 2,5 milliarder. Nye og tidsmessige lokaler med tilsvarende kapasitet, og gjerne med de ekstra arealene Dragvoll mangler, vil fort komme opp i det dobbelte (til sammenligning er det beregnet at man for 800 millioner kroner får en bybane som gir ei reisetid på 10 minutter eller mindre mellom Dragvoll og sentrum.)

Miljøargumentene som brukes for å begrunne flytteplanene har liten substans. Trafikken i Elgeseter gate vil øke med mange tusen kjøretøybevegelser i døgnet. Gata er allerede overbelastet og rangeres som en av de mest forurensede i Nord-Europa. I “Miljøpakka” er det satt av 300 millioner kroner for å avhjelpe støy, forurensing og kork i Elgeseter gate, titusener av nye arbeidsplasser ved Hesthagen vil effektivt nulle ut alle slike forbedringer. Trafikkøkningen vil dessuten komme på de verst tenkelige tidspunktene: studenter og ansatte vil reise til og fra universitet i sentrum i rushtida. En positiv effekt av campusen på Dragvoll, er at trafikken dit går mot strømmen: ut av byen om morgenen, inn i byen om ettermiddagen.

Fortetting er godt prinsipp, men sentrumsnære boliger er også avgjørende for å få et vitalt bymiljø. Samlokalisering vil ytterligere forsterke presset på de resterende friarealene og boligene i denne delen av byen. Universitet vil uvegerlig få behov for nye utvidelser i framtida. St. Olavs Hospital har krevd nye arealer allerede før byggeprosessen er ferdig. Byens politikere og øvrige befolkning har hatt store problemer med å forhindre nedbygging av så vel verneverdige bygninger og hardt tiltrengte friarealer, som normale boligstrøk.

Den vakre samlokaliseringsdrømmen har blitt et mareritt for studenter og lærere på Dragvoll. Den kan bli en utfordring for NTNU som breddeuniversitet ved at de samfunnsfaglige og humanistiske fagene aldri får arbeidsro. De fysiske rammene for NTNU er lagt. Derfor burde man heller brukt penger og initiativ til å binde dagens campuser enda tettere sammen med bedret kommunikasjon. Dessuten kan de siste utspillene torpedere flere av miljøtiltakene som er på gang for å gjøre byen mer bærekratig trafikkmessig. Det beste er derfor at disse håpløse visjonene skrinlegges en gang for alle, og at arbeidet med forbedring av de eksisterende campusene forseres og at trafikk og nærmiljø i Trondheim får slippe denne ekstra belastningen.

 

Dramafag inn i grunnskolen

[Oversendt MDGs landsmøte, der den fikk god omtale men ikke ble prioritert blant MDGs fem nasjonale resolusjoner]

Forskning viser at barn og unge som får teater og drama i undervisningen, scorer bedre på en rekke områder sammenlignet med medelever som ikke får denne undervisningen.

Miljøpartiet De Grønne i Sør-Trøndelag mener dette er kunnskap som bør innlemmes i den norske skolepolitikken. Mens dramafaget er i ferd med å forsvinne ut av norsk skole, viser flere undersøkelser at faget bidrar til forbedrede resultater. Finland, ett av de landene som scorer høyest på en rekke PISA-undersøkelser, har lenge hatt drama definert som eget fag i læreplanen. Også i Norge bør det å utdanne hele mennesket vektlegges, framfor den mer ensidige satsningen på kjernefag. I dette tar vi på alvor at barn fra sine første leveår har en fantastisk evne til å besjele gjenstander og lage egne historier ved hjelp av teater. Dette utgjør en viktig kilde til lek, læring og samspill, til utvikling av selvtillit og sosial kompetanse.

Sør-Trøndelag MDG ønsker derfor å innføre drama som eget fag i grunnskolen. Utover at drama har positive effekter på læring i andre fag, kan følgende momenter fremheves:

• I de fleste skolefag vektlegges muntlig fremføring, og muntlige ferdigheter er viktig i alle stadier av livet. Elevene får imidlertid liten mulighet til å lære dette skikkelig, og muntlige fremføringer kan bli en ubehagelig seanse. Denne kompetansen kan oppøves gjennom dramafaget.

• I en teoritung skole er det viktig at skolehverdagen inkluderer praktiske fag. Drama vil tilby barn med svakere skriftlige ferdigheter en ny arena for mestring. En arena der de kan være kreative og fysisk aktive, uttrykke seg muntlig og kroppslig, jobbe med gruppedynamikk og skape noe sammen.

For at dramafaget ikke bare skal bli et ekstra fag på en ellers full timeplan, kan det vurderes å bruke en time i uka av norskundervisningen. Denne timen bør være spesifisert til at elevene skal jobbe i klassegruppa med å utvikle sine muntlige, kroppslige og kreative ferdigheter.

En kan også hente inspirasjon fra dramapedagogikken, og koble dramafaget opp mot andre fag, som historie, norsk, naturfag, matematikk, musikk og kunst og håndverk. Med et slikt grep kan en kombinere mange ulike læringsprosesser i arbeidet med å produsere teaterforestillinger eller ved å jobbe med dramatisering innad i elevgruppa.

 

Stopp innkjøpene av angrepsfly!

[Oversendt MDGs landsmøte, der den med noen endringer ble vedtatt]

Norge må bygge fred: Tre forskjellige grunner til at Norge ikke skal kjøpe jagerflyet F35

1. Norge som krigshisser.

Regjeringen er i ferd med å kjøpe inn et kampfly hvis primære egenskap er angrepskrig. F35 er utviklet med Stealth-egenskaper (skrogform og kapasitet) beregnet på å slippe bomber langt inne i andre lands territorium. Andre moderne fly er bedre egnet til forsvar av norsk luftrom. Dermed tegnes et bilde av at Norge bygger en flystyrke som skal brukes primært utenfor vårt lands grenser. En slik aggressiv militær strategi bidrar til nye våpenkappløp. Miljøpartiet de Grønne jobber på sikt mot en internasjonal demilitarisering. Vi ser på innkjøp av disse flyene som et steg i retning av økt norsk militærbruk og det er derfor i strid med våre prinsipper om ikkevold.

2. En råtten kjøpsprosess.

I liberale demokratiske samfunn er ryddige anskaffelser et virkemiddel for å motvirke korrupsjon og ineffektivitet. Det er uvisst hvorfor den sittende regjeringen har valgt å fravike alminnelige prinsipper i en av Norges største innkjøp noensinne. Kostnadene ved å kjøpe inn F-35 flyene er systematisk blitt presentert som lavere enn det som blir realiteten. Det førte til at de konkurrerende alternativene ble droppet. Dette til tross for at forsvarsledelsen og andre lands representanter har operert med en høyere pris når flyene er blitt diskutert internasjonalt. Om andre land som Canada, USA, Israel, Japan og Australia reduserer antallet fly de kjøper vil også prisen per fly øke. Det er usikkerhet rundt disse landenes vilje og evne til å foreta store militære innkjøp i en tid der verden samtidig må håndtere en gjeldskrise. Et argument for likevel å gjennomføre kjøp er utsikter til at norske våpen- og krigsmateriellprodusenter skal være underleverandører til produksjonen av F35 gjennom gjenkjøpsavtaler. En slik måte å skaffe markedstilgang på er uvanlig og ofte ulovlig (konkurranse- og anbudsregler) i andre bransjer. Fremgangsmåten kan i beste fall sees på som en massiv subsidiering av norsk militærindustri. Kostnaden bæres av resten av det norske samfunnet.

3. Det samfunnet vi heller skal bygge.

Forsvarsdepartementet bruker i januar 2012 prisanslagene 60 milliarder for innkjøp og 230 milliarder i levetidskostnad (vedlikehold, trening, andre investeringer). Den endelige prisen for jagerflyinnkjøpet er ukjent, men riksrevisjonen har i mars 2011 beregnet at en måtte ta høyde for at kjøpet kan komme opp i 72 milliarder. Departementets prisanslag tilsvarer i snitt 22,58 millioner til hver av våre 428 norske kommuner per år i de 30 årene det er anslått kostnader for, for å sette tallene inn i en sammenheng. Miljøpartiet de Grønne vil bygge et samfunn for framtida, og vet at vi stadig vil bli møtt med at våre visjoner koster mye å gjennomføre. Vi vil stoppe innkjøpet av kampfly og samarbeide med de andre partiene om å finne billigere løsninger som er bedre egnet til å sikre landets grenser. Vi vil i stedet bruke samfunnets knappe ressurser på å utvikle et samfunn og en teknologi som ivaretar miljø og mennesker og bidrar til fred og velstand internasjonalt.